Refleksjonsntat - RLE

Vi har fått i oppgave å skrive et refleksjonsnotat knyttet til turen til Berlin. Problemstillingen lyder slik: Du lever i Øst-Tyskland under den kalde krigen. Du har en datter som skal begynne på universitetet. Hun har gode karakterer og alt ligger til rette for at hun skal komme inn på Universitetet i Berlin. Så sier imidlertid Stasi sier at du må bli informant for dem ellers vil ikke din datter få plassen på universitetet. Hvilket valg tar du?

Før jeg begynner på oppgaven vil jeg forklare hva Stasi var. Stasi var det tidligere hemmelige politiet i Øst-Tyskland. De jobbet for kommunistpartiet SED (Sozialistische Einheitspartei Deutschlands). Stasi sin jobb var å overvåke folk for å passe på at det ikke ble startet opprør eller ble dannet politiske grupperinger som kunne true kommunistpartiet. For å gjennomføre dette fikk de vanlige folk til å bli informanter. Disse personene skulle informere Stasi om hva folkene rundt seg gjorde. Det varierte hvor mye informasjon disse informantene ga til Stasi. Noen sa nesten ingen ting som var interessant for Stasi, mens andre sa alt. I følge Store Norske Leksikon er det anslått at organisasjonen i 1989 hadde ca. 91 000 ansatte, i tillegg kom over 100 000 såkalte uoffisielle medarbeidere eller informanter. Bildet til høyre er av Stasis logo.

 For å svare på denne problemstillingen vil jeg først finne ut hvilke valgmuligheter jeg har, og hva konsekvensene av disse valgene kan være.

Jeg har tre forskjellige valgmuligheter:

-Jeg kan velge og ikke bli informant. Dette vil være det riktige å gjøre i forhold til pliktetikk fordi det er det rette å gjøre i forhold til normene i samfunnet. Det er også et godt valg i forhold til konsekvensetikk, fordi dette vil gi et godt resultat for flere enn det vil gi et dårlig resultat for. Problemet med dette valget i dette tilfellet er konsekvensene for meg selv. Det vil føre til at datteren min ikke får begynne på universitetet.

-Jeg kan velge å bli informant, og informere Stasi om hva menneskene rundt meg gjør. Dette er en dårlig løsning i forhold til de etiske modellene. Dette kan ha dårlige konsekvenser for folk rundt deg, men det kan være bra for deg selv. Hvis man følger tankene med konsekvensetikk er ikke det viktigste å se konsekvensene bare for deg, men hvordan det er for flertallet. I dette tilfellet ville dette valget ha gode konsekvenser for meg selv, men det kunne ført til at en nabo, eller en god venn, ble straffet. Det ville i mine øyne vært forferdelig å vite at en god venn ble straffet fordi jeg tystet på den. Dette valget ville også vært galt i forhold til pliktetikk, eller regeletikk, fordi dette tankesettet sier at man ikke skal tyste på andre. Den gode siden med dette alternativet er at datteren min ville kommet inn på universitetet.

-Jeg kan velge å bli informant, men ikke informere Stasi om alt jeg ser. Jeg kunne bare sagt at alt gikk som det skulle, selv om det kanskje ikke gjorde det. Datteren min ville kommet inn på universitetet, og jeg hadde ikke trengt å tyste på venner og naboer. Problemet er at hvis Stasi hadde funnet ut at jeg ikke gjorde jobben godt nok, for eksempel hvis det hadde vært et opprør i nabolaget mitt, ville de straffet meg hardt, og kanskje drept meg. Konsekvensene av dette valget ville bare rammet meg. Dette er derfor et godt valg i forhold til konsekvensetikk. Dette ville også vært et godt valg i forhold til pliktetikk, fordi jeg ikke tyster på vennene mine og det går ikke utover andre enn meg selv. Denne typen informanter fortalte Lorentz Hermansen meg om. Han var reiselederen vår på klasseturen til Berlin og har tidligere undervist i Historie på videregående skole.

 Jeg tror jeg ville valgt den siste valgmuligheten, altså å bli informant, men ikke informere om alt. Selv om det ifølge de etiske modellene kanskje vil være riktig og ikke bli informant. Jeg mener dette er det riktig fordi det gjør at datteren ville kommet inn på universitetet, samtidig som jeg ikke hadde trengt å tyste på venner og naboer. Det kan hende jeg ville valgt å bli informant som sa alt hvis jeg hadde levd på denne tiden. Jeg ville kanskje tenkt at det ikke kunne ha så store konsekvenser for folk som det faktisk hadde. Det som gjør at jeg i dag velger å si at dette ikke er riktig, er at jeg vet mer om hva Stasi gjorde med folk som gikk imot kommunistene. Det kan også hende at jeg ville valgt og ikke bli informant fordi jeg ikke visste hva det kunne føre til. Det er altså veldig vanskelig å svare på hva jeg ville gjort fordi jeg ikke vet hvilke kunnskaper jeg ville hatt om dette mens Stasi enda var hemmelig.

7er ©

Kilder: http://snl.no/Stasi

             Horisonter 10, Gyldendal undervisning - Nettsiden til denne boken finner du her